Hvordan åpne himmelens sluser President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Tiende er et prinsipp som er fundamentalt for Kirkens medlemmers personlige lykke og ve og vel over hele verden, både rike og fattige. Det er alltid et overveldende ansvar å komme hit til talerstolen. Jeg gjør det i ydmykhet. Jeg ber om at dere må forstå ved Ånden alt jeg skal si. Jeg vil snakke om det å åpne himmelens sluser. Som gutt lærte jeg mye om tro og offer mens jeg arbeidet på min bestefars gård under den fryktelige økonomiske depresjonen i 1930-årene. Skatten på gården var forfalt til betaling, og bestefar hadde, i likhet med så mange andre, ingen penger. Det var tørke i landet, og noen kuer og hester holdt på å dø av mangel på gress og høy. En dag da vi var i ferd med å høste inn det lille høyet som var på marken, ba bestefar oss kjøre vognen bort til hjørnet av engen hvor det beste høyet var, fylle vognen så full vi kunne og kjøre det til tiendegården som betaling av tiende i naturalia. Jeg lurte på hvordan bestefar kunne bruke høyet til å betale tiende med når noen av de kuene som vi var avhengige av for å livnære oss, kunne sulte ihjel. Jeg tvilte til og med på at Herren ventet så stort offer av ham. Og så undret jeg meg over hans store tro på at Herren på en eller annen måte ville sørge for ham. Den troens arv han overlot til sine etterkommere var langt større enn penger, for han innpodet i sine barns og barnebarns sinn at han fremfor alt elsket Herren og hans hellige verk og satte det over det som hører jorden til. Han ble aldri rik, men døde i fred med Herren og seg selv. Jeg lærte mer om tiendens ånd av president Henry D. Moyle, som bodde i mitt ward da jeg var ung biskop. Under et tiendeoppgjør kom president Moyle inn og erklærte: "Biskop, dette er full tiende og litt mer, for det er slik vi har blitt velsignet." Tiende er et prinsipp som er fundamentalt for Kirkens medlemmers personlige lykke og ve og vel over hele verden, både rike og fattige. Tiende er et offerprinsipp og en nøkkel til å åpne himmelens sluser. I Primær lærte jeg et tiendedikt: "Hva er tiende? Jeg vil fortelle deg det. Ti cent av en dollar og en penny av en dime." Men jeg forsto det ikke helt før jeg lærte det av bestefar og president Henry D. Moyle. Tiendeloven er enkel ­ vi betaler en tiendedel av våre årlige inntekter.1 Inntekt har Det første presidentskap forklart som det vi tjener.2 Hva som utgjør 10 prosent av den enkeltes inntekter, er mellom den enkelte og vår Skaper. Det finnes ingen lovfestede regler. Som en konvertitt i Korea en gang sa: "Når det gjelder tiende, spiller det ingen rolle om man er rik eller fattig. Man betaler 10 prosent, og man trenger ikke skamme seg om man ikke har tjent særlig mye. Om du tjener massevis av penger, betaler du 10 prosent. Tjener du svært lite, betaler du fremdeles 10 prosent. Vår himmelske Fader vil elske deg for det. Du kan holde hodet løftet."3 Hvorfor skulle medlemmer over hele verden, som for manges vedkommende ikke har nok til sine daglige behov, oppfordres til å holde Herrens tiendelov? President Hinckley sa i Cebu på Filippinene at hvis medlemmene, "selv de som lever i fattigdom og elendighet . . . , vil akseptere evangeliet og etterleve det, betale tiende og offergaver, selv om de er små, . . . vil de ha ris i bollene sine og klær på kroppen og tak over hodet. Jeg ser ingen annen løsning."4 Noen mener kanskje at de ikke har råd til å betale tiende, men Herren har lovet at han vil sørge for en utvei for oss til å holde alle hans bud.5 Å betale tiende krever stor tro til å begynne med, men som Jesus sa: "Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv."6 Vi lærer om tiende ved å betale den. Jeg tror faktisk at det er mulig å komme seg ut av fattigdom ved å ha stor nok tro til å gi Herren tilbake en del av det lille vi har. Medlemmer av Kirken som ikke betaler tiende, mister ikke sitt medlemskap. De taper bare velsignelser. Gjennom Malaki spør Herren: "Skal et menneske rane fra Gud . . . ? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? ­ Tienden og de hellige gaver."7 Hvis vi stoler på Herren, vil han åpne himmelens sluser for oss når vi gir ham tilbake den tiendedelen han ber oss om. Hans løfte er sikkert: "Jeg . . . vil . . . øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!"8 Selv om tiende medfører både timelige og åndelige velsignelser, er det eneste absolutte løftet til de trofaste at "I skal få evighetens rikdommer".9 President Heber J. Grant satte det i riktig sammenheng da han sa: "De som overholder tiendeloven, får fremgang. Når jeg sier fremgang, tenker jeg ikke på den bare i form av kroner og øre . . . Det jeg betrakter som virkelig fremgang, . . . er veksten i kunnskap om Gud og i vitnesbyrd og i evne til å etterleve evangeliet og til å inspirere våre familier til det samme. Dette er fremgang i egentlig forstand."10 Søster Yaeko Seki fikk erfaring med en del av dette dyrebare løftet. Hun skriver: "Min familie og jeg tilbragte dagen i nasjonalparken De japanske alper . . . Jeg var gravid med vårt fjerde barn og følte meg ganske trett, så jeg la meg ned under trærne . . . Jeg begynte å tenke på våre økonomiske problemer. Mitt hjerte ble overveldet, og jeg brast i gråt. 'Herre, vi betaler full tiende. Vi har ofret så mye. Når vil himmelens sluser bli åpnet for oss og våre byrder lettet?' Jeg ba av hele mitt hjerte. Så snudde jeg meg for å se på min mann og våre barn som lekte og lo sammen . . . Plutselig vitnet Ånden for meg om at jeg hadde rike velsignelser, og at min familie var den største velsignelse min himmelske Fader kunne gi meg."11 Himmelens sluser har blitt åpnet for mange av oss, så vi betrakter ikke tiende som noe offer, men snarere som en velsignelse og et privilegium. En av de store velsignelsene menneskene i denne Kirken har, er å ha et møte med biskopen en gang i året til et tiendeoppgjør og rapportere om hvorvidt det de har betalt i bidrag, utgjør en tiende. Det er også en stor velsignelse for biskopene å ha denne anledningen. Jeg minnes en mann i wardet vårt som hadde en stor familie, og som tok med seg alle barna når han kom til tiendeoppgjøret. Han begynte med den yngste og ba hver enkelt av dem rapportere til biskopen om deres bidrag var en tiendedel. Når alle barna hadde rapportert, rapporterte han for sin hustru og sine barn. Denne familien ble rikelig velsignet for sin trofasthet. Dere kan være sikre på at Kirkens tiende administreres slik det forklares i åpenbaringen som ble gitt i 1838 til profeten Joseph Smith. De 18 ledere i Kirken som nevnes i kapittel 120 i Lære og pakter, kommer sammen for å administrere disse hellige midler. De av oss som er med i dette rådet, vet at dette hellige ansvar utføres i overensstemmelse med Herrens "røst til dem".12 President Hinckley har kunngjort at det skal bygges flere templer enn det noensinne før har vært på noe tidspunkt. Behovet for templer over hele verden er stort. Dette er fordi de er åndelige helligdommer. De som kommer til templene, kan finne beskyttelse mot Satan og hans ønske om å ødelegge dem og deres familier. For medlemmer av Kirken i isolerte enheter av Kirken som ønsker å ha et tempel i sin midte, vil jeg foreslå at dere først viser deres tro ved å betale tiende slik at dere er verdige til å motta tempelvelsignelsene. Herren åpenbarte til Kirkens eldster i Kirtland: "Nu heter det idag inntil Menneskesønnens komme, og sannelig, det er en offerdag, og en dag for mitt folk til å gi tiende."13 Herren taler om ofre i flertall. Han venter at vi, på grunnlag av trofasthet, betaler tiende og fasteoffer for å hjelpe de fattige og trengende. Men vi har anledning til å ofre mer, ikke etter oppdrag, påbud eller retningslinjer fra Kirken. Herunder hører bidrag til det generelle misjonærfondet, til humanitært hjelpefond og Mormons bok-fond. Vi har også anledning til å yte frivillige bidrag til å bygge de nye templene president Hinckley har kunngjort. Jeg mottok nylig et anonymt brev fra en person som kom med et betydelig bidrag til Kirkens generelle tempelfond. Hun sa: "Jeg besluttet at når jeg fikk lyst til å bruke noen penger på meg selv, ville jeg la det være og la pengene gå til tempelfondet. Dette betydde ingen nye klær eller sko, bøker, frisørtimer, halsbånd eller noe personlig før jeg nådde mitt mål. Jeg trodde dette ville bli et offer, men i stedet har jeg gledet meg over det. Det har vært en givende og god erfaring." Profeten Joseph Smith sa en gang: "En religion som ikke krever at man ofrer alt, har aldri tilstrekkelig kraft til å frembringe den tro som er nødvendig for liv og frelse." Han fortsetter: "De som ikke ofrer, kan ikke glede seg over en slik tro, for mennesker er avhengige av dette offer for å oppnå en slik tro."14 Våre bidrag blir helliget av vår tro. Jeg var nylig tilstede på et nadverdsmøte i mitt eget ward. Før møtet begynte, ga noen mennesker bidragskonvolutter til medlemmene av biskopsrådet. De så smilende og glade ut. Disse konvoluttene inneholdt deres tiende og andre offergaver som de med glede betalte som et ydmykt uttrykk for sin takknemlighet for Herrens velsignelser. Dette var et vitnesbyrd om deres tro. Guds verk beveger seg fremover i mange deler av verden som det aldri før har gjort, spesielt i land hvor den økonomiske standarden ikke er høy og nye medlemmer fremdeles lærer prinsippet tro og hvordan tro er knyttet til velsignelser. Å være trofaste medlemmer av denne kirken krever offer og innvielse. Det betyr at verdslige fornøyelser og jordiske eiendeler ikke skulle være vårt viktigste mål i livet, for den gave som evig liv er, krever at vi er villige til å ofre alt vi har og er for å oppnå det. På gammeltestamentlig tid sendte Herren en pest over Israel, og mange mennesker døde. Han befalte David å ofre på jebusitten Aravnas treskeplass. Da David dro for å besøke Aravna og Aravna fant ut hvorfor han kom, tilbød han generøst å gi ham alt han trengte til offeret. Davids svar var dyptgående: "Jeg vil kjøpe det av deg for penger. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for intet."15 Han kjøpte treskeplassen, ofret offeret, og pesten opphørte. I våre dager overveldes vi av en pest som består av vold, ondskap og ugudelighet i så mange former. De som holder sine pakter og betaler tiende og offergaver, vil ha en ekstra beskyttelse mot disse virulente former for ondskap i vår tid. Men denne beskyttelsen får vi ikke ved et offer som ikke koster oss noe. Jeg sier dette fordi verdens religiøse avdrift er tydelig. Hvis noe kan fåes billig, uten anstrengelse eller offer, har ikke folk noe imot å få litt av det. I motsetning til dette krever velsignelsene ved medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige både anstrengelse og offer. For å motta velsignelsene kreves det at vi betaler tiende og offergaver. Vi har ikke bare en søndags-religion. Den krever eksemplarisk opptreden og anstrengelse hver dag i uken. Den innebærer at vi aksepterer kall og tjener trofast i disse kallene. Den innebærer karakterstyrke, integritet og ærlighet overfor Herren og våre medmennesker. Den innebærer at våre hjem må være som en helligdom og et sted for kjærlighet. Den innebærer en nådeløs kamp mot bombardementet fra verdens ondskap. Den innebærer at vi til tider blir upopulære og politisk ukorrekte. Jeg føler meg beæret og privilegert over å være en liten del av dette hellige verk. Det er en strålende tid med stor åndelig rekkevidde ut over hele verden. Det er fantastisk å betrakte det. Det er Guds verk. Det ledes av denne kirkes overhode, som er vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. President Gordon B. Hinckley er hans profet, seer og åpenbarer. Jeg tror at president Hinckleys inspirerte ledelse velsigner alle mennesker. Det endelige offer ble gitt av Frelseren selv da han ga sitt liv. Det får hver enkelt av oss til å undres: Hvor mange blodsdråper ble utgytt for meg? Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, Guds hellige Sønn, våre sjelers lege, vår Frelser og menneskehetens Forløser. Dette vitner jeg om i hans hellige navn, ja, Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Se L&p 119:4. 2. Se Church Handbook of Instructions, Book 1: Stake Presidencies and Bishoprics (1998), s. 134. 3. Brev fra D. Brent Clement, presidenten for Korea Seoul misjon, 1981. 4. "Inspirerende tanker", Lys over Norge, aug. 1997, s. 2. 5. Se 1. Nephi 3:7. 6. Johannes 7:17. 7. Malaki 3:8. 8. Malaki 3:10. 9. L&p 38:39. 10. Gospel Standards, red. G. Homer Durham (1941), s. 59. 11. "Himmelens sluser", Lys over Norge, mars 1992, s. 17. 12. L&p 120. 13. L&p 64:23. 14. Lectures on Faith, (1985), s. 69­70. 15. 2. Samuel 24:24.