Kom til Hjelpeforeningen Virginia U. Jensen Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap Det har ikke noe å si hvor dere kommer fra, hvilke svakheter dere har, hvordan dere ser ut ­ dere hører hjemme her! Herren elsker dere ­ hver enkelt av dere, kollektivt og individuelt. På generalkonferansen i april i år frydet vi oss som presidentskap for Hjelpeforeningen da president Boyd K. Packer sto på denne talerstol og sa: "Jeg har til hensikt å gi ubetinget støtte til Hjelpeforeningen ­ å oppmuntre alle kvinner til å slutte seg til den og gå i den, og prestedømsledere, på alle plan, til å lede slik at Hjelpeforeningen vil blomstre."1 Søstre, det er også min hensikt i kveld. President Mary Ellen Smoot har talt til dere om invitasjoner. Ja, jeg har en invitasjon til dere: Kom til Hjelpeforeningen! Hjelpeforeningen ble organisert ved prestedømmets myndighet og blir i dag ledet ved den samme myndighet. Profeten Joseph Smith sa om prestedømmet: "Det er Guds evige myndighet hvorved universet ble skapt og styrt og himmelens stjerner ble til."2 I en tale spesielt til Kirkens kvinner sa president George Albert Smith om Hjelpeforeningen at "det var Gud som ga den til dere, og den kom som et resultat av åpenbaring til en Herrens profet".3 Hvordan skulle vi se på en organisasjon som ble skapt ved denne profetiske prestedømsmyndighet? Som ledere i Hjelpeforeningen virker vi som en medhjelp for prestedømmet for å bidra til å bringe kvinner og deres familier til Kristus. Hva er det ved Hjelpeforeningen som skulle drive deg til å "slutte deg til den og gå i den", som president Packer sa? I Hjelpeforeningen er programmene planlagt slik at de skal hjelpe oss som kvinner å finne mening og hensikt i livet for oss selv og familien. Som president Spencer W. Kimball sa: "Det finnes ikke noen større eller mer enestående løfter til kvinner enn dem som kommer gjennom evangeliet og Jesu Kristi Kirke."4 Dette er en tid da det er krise for kvinner og deres familier, uansett hvor vi ser hen i samfunnet. Ekteskap mislykkes i et skremmende antall. Altfor mange barn blir misbrukt og forsømt. Kvinner kjemper for å finne rettferdig sannhet midt i forvirringen av andre som vil overtale dem til å gjøre det som er lett eller det som er politisk eller sosialt akseptabelt. Det er mange av våre 4,2 millioner medlemmer av Hjelpeforeningen som har det vondt og er forvirret. Er vi klar over hva vi har, søstre? Forstår vi hvem vi er? Er vi fullstendig klar over at vi i Hjelpeforeningen har alle redskaper og ressurser vi trenger for å berolige en enslig sjel eller helbrede en urolig verden? Hjelpeforeningens første mål er å bygge opp tro på Jesus Kristus og lære hverandre Guds rikes lærdommer. Gjennom Hjelpeforeningens leksjoner, aktiviteter og felles erfaringer kan du få et vitnesbyrd, eller du kan styrke vitnesbyrdet du allerede har. Når alt kommer til alt, kan det være det aller viktigste vi gjør i Hjelpeforeningen, for Kirkens kvinners åndelige styrke og sikre vitnesbyrd er av aller største betydning ­ for dem selv, for deres familier, for deres grener og ward og for selve verden. Hjelpeforeningens annet mål er å hjelpe den enkelte søster å forstå at hun er en elsket åndedatter av vår himmelske Fader, og som sådan har hun en guddommelig natur og fremtid, deriblant den mest enestående av alle muligheter ­ evig liv i Guds nærhet som hans arving. Jeg siterer igjen president Kimball: "Hvor kan du ellers lære hvem du virkelig er? Hvor kan du ellers få de nødvendige forklaringer og forsikringer om hva livet er? Fra hvilken annen kilde kan du lære hvor enestående du er og din identitet?"5 Når vi fullt ut forstår at vi er døtre av Gud med rettigheter og privilegier som gjelder hele evigheten ­ at vi er berettiget til velsignelser fra ham, avhengig av at vi er trofaste ­ da vil vi se på verden, vår plass i den og vårt ansvar overfor den, på en annen måte. Hør hva president Gordon B. Hinckley sier til oss: "Vit at dere er døtre av Gud, barn med en guddommelig fødselsrett. Vandre i solen med hodet høyt, med kunnskap om at dere elskes og hedres, at dere tilhører hans rike og at dere har et stort verk å utføre som ikke kan overlates til andre."6 Hva er dette verk som president Hinckley nevner ­ et verk "som ikke kan overlates til andre"? Som man kan vente, finnes svaret i Hjelpeforeningen. Hjelpeforeningens tredje mål sier at hver enkelt søster oppfordres til å gå ut og betjene dem som er i hennes familie, hennes ward og hennes samfunn. Som søstre har vi evne til og ansvar for å hjelpe hverandre å vandre i Herrens lys. Uansett hvor vi bor og uansett alder, nasjonalitet, sivil status eller kall i Kirken, er det noen rundt oss som trenger vår kjærlighet og tjeneste. Vi er alle kjent med avdøde Mor Teresas liv og verk, hun som brukte mesteparten av sitt liv til å arbeide blant verdens fattige og utarmede og gjorde mye for å lindre sorg og lidelse. En gang mens hun var i Australia, tilbød hun seg å gjøre rent i hytten til en enslig innfødt mann. I hytten hadde han en vakker lampe som ikke var tent. Da hun spurte hvorfor han ikke tente den, svarte han: "Ingen kommer hit." Hun fikk ham til å love å tenne lampen, og hun lovet at søstrene skulle besøke ham. Senere sendte mannen beskjed til Mor Teresa: "Fortell min venninne at lyset hun tente i mitt liv, fremdeles brenner."7 Som søstre i Hjelpeforeningen kan vi gi lys til dem vi betjener sammen med brødene vi baker og maten vi gir dem. Vi kan gi håp, vi kan oppløfte og vi kan inspirere. Vi kan undervise om Kristus og hjelpe andre å finne fred og trøst i hans lys. Som kvinner er det naturlig for oss å elske og oppdra. Kvinner underviser barn, støtter venner, oppmuntrer ektemenn og gir de motløse nytt mot. Kvinner gir liv og gir de levende næring. Vi har alle noe å gi, noe å gi andre del i og noen å betjene. Som den annen president for Hjelpeforeningen, Eliza R. Snow, sa: "Ingen søster er så isolert . . . og heller ikke hennes innflytelse så begrenset at hun ikke kan gjøre mye for å etablere Guds rike på jorden."8 Hjelpeforeningens fjerde mål er å styrke og beskytte familier. Har det noen gang vært en tid i hele historien da det var større behov for denne styrke og beskyttelse? Det er min oppriktige tro at den sterkeste beskyttelse mot familiens reduserte tilstand er en trofast, rettskaffen mor. I 1993 sa president Hinckley: "Jeg minner mødre overalt om hvor hellig deres kall er. Ingen andre kan fylle deres plass. Intet ansvar er større, ingen forpliktelse mer bindende enn den at dere oppdrar dem som dere har satt til verden, i kjærlighet og fred og integritet."9 Som Hjelpeforeningens generalpresidentskap stadfester vi på ny at det å være mor er det edleste arbeid en kvinne kan være opptatt med. Men når vi gjør det, husker vi at det er mange av de mest hengivne kvinner i Kirken som ennå ikke har fått anledning til selv å bli mor. De kan finne forståelse i eldste Dallin H. Oaks ord: "Vi vet at mange verdige og gode siste-dagers-hellige for tiden ikke har de ideelle anledninger og nødvendige forutsetninger for sin utvikling. Enslighet, barnløshet, død og skilsmisse kullkaster idealer og utsetter oppfyllelsen av lovede velsignelser. Dessuten har enkelte kvinner som ønsker å være mor og husmor på heltid, bokstavelig blitt tvunget til å arbeide på heltid utenfor hjemmet. Men disse hindringer er bare midlertidige. Herren har lovet at i evigheten vil ingen velsignelse nektes hans sønner og døtre som holder budene, er tro mot sine pakter og ønsker det som er riktig."10 Vårt femte mål er å hjelpe den enkelte søster å føle seg ønsket, regnet med, verdsatt og elsket. I Hjelpeforeningen har vi kjærligheten til hverandre og til vår himmelske Fader felles. En søster fortalte nylig om sine følelser overfor det å være med i Hjelpeforeningen da hun sa: "Jeg har følt det gode fellesskapet mellom søstre og kvinner, men det har også vært en helbredende kraft [i Hjelpeforeningen] som jeg ikke har funnet noe annet sted." Alle er velkommen i Hjelpeforeningen. Her er det ingen spesiell type "akseptabel" siste-dagers-hellig kvinne. Det har ikke noe å si hvor dere kommer fra, hvilke svakheter dere har, hvordan dere ser ut ­ dere hører hjemme her! Herren elsker dere ­ hver enkelt av dere, kollektivt og individuelt. Vi er ikke vanlige kvinner. Vi er paktens kvinner, kvinner som har kjent igjen sannheten, tatt imot Jesu Kristi evangelium og inngått pakter med Herren om å følge ham og gjøre hans vilje. Og han trenger at vi ­ hver enkelt av oss ­ gjør vår del for å tilveiebringe hans store siste-dagers-verk blant menneskenes barn. Vi trenger Hjelpeforeningen, og Hjelpeforeningen trenger oss. Vårt sjette mål er å hjelpe hver enkelt søster å forstå hvor viktig det er å oppholde prestedømmet, så vel som velsignelsene vi får ved å inngå hellige tempelpakter og holde dem. I templet inngår vi evige pakter med vår Fader i himmelen. Vi gir ham løfter, og til gjengjeld gir han oss usedvanlige løfter. Neste gang du reiser til templet, enten for deg selv eller for dine avdøde slektninger, må du følge nøye med i løftene Gud gir deg, sin datter. Over alt i templet fylles de hellige saler i Guds hus med trøstende pakter ­ personlige, nære forsikringer om hans evige kjærlighet. I det 115. kapittel i Lære og pakter formanes vi til å "stå opp og la eders lys skinne, så eders lys kan vre et banner for nasjonene; og at samlingen til Sions land og hennes staver må tjene som en beskyttelse og en tilflukt fra stormen".11 Søstre, må vi, når vi overveier Hjelpeforeningens programmer, la dem få være et forsvar, en tilflukt fra stormen for oss og for andre. Som president Packer har sagt: "Sterke hjelpeforeninger er en mektig beskyttelse og helbredende innflytelse for mødre og døtre, for enslige foreldre, for enslige søstre, for aldrende og svake."12 Jeg vitner for dere om at Hjelpeforeningen er en organisasjon med guddommelig opprinnelse. Vi inviterer alle til å komme til Hjelpeforeningen. La den få velsigne ditt liv, som det var vår himmelske Faders hensikt at den skulle gjøre. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. "Hjelpeforeningen", Lys over Norge, juli 1998, s. 72. 2. Sitert av James E. Faust i "Det er viktig å holde paktene og ære prestedømmet", Lys over Norge, jan. 1994, s. 35. 3. "Tale til Hjelpeforeningens medlemmer", The Relief Society Magazine, des. 1945, s. 717. 4. My Beloved Sisters (1979), s. 43. 5. My Beloved Sisters, s. 43. 6. "Live Up to Your Inheritance", Ensign, 1983, s. 84. 7. Se My Life For the Poor: Mother Teresa of Calcutta, red. José Luis González-Balado og Janet N. Playfoot (1985), s. 76. 8. Woman's Exponent, 15. sep. 1873, s. 62. 9. "Lær den unge den vei han skal gå", Lys over Norge, jan. 1994, s. 57. 10. "Den store plan for lykke", Lys over Norge, jan. 1994, s. 72. 11. L&p 115:5­6. 12. Lys over Norge, juli 1998, s. 75.