Utsatt for farer President Thomas S. Monson Førsterådgiver i Det første presidentskap En kamp med alvorlige følger pågår i unge menns liv i dag. For å si det enkelt, er det kampen mellom å gjøre rett og å gjøre galt. Den 16. juli 1945 gikk USS Indianapolis ut fra Mare Island marineskipsverft i California på et hemmelig fraktoppdrag til Tinian-øyene i Marianene. Lasten omfattet meget avansert utstyr som kunne komme til å gjøre slutt på Den annen verdenskrig, med all dens lidelse, anger og død. Skipet leverte lasten 26. juli og gikk uten eskorte mot Leyte på Filippinene. Ettersom de gikk i fiendtlig farvann i Filippinerbassenget, hadde kapteinen uttrykkelig ordre om å gå i sikksakk for å unngå å bli oppdaget og angrepet av fienden. Han unnlot å gjøre det. Like før midnatt søndag 29. juli 1945, mens Indianapolis fortsatt var på vei mot Leyte-bukten, ble den tunge krysseren oppdaget av en fiendtlig ubåt. Ubåten unngikk lett å bli oppdaget mens den gikk neddykket i periskop-dybde, og den avfyrte seks torpedoer i vifteform på 1400 meters avstand. Da torpedoene nådde målet, eksploderte ammunisjon og flybensin og rev baugen av krysseren og ødela dens kraftstasjon. Uten strøm kunne ikke telegrafisten sende ut noe nødsignal. Da ordren kom om å forlate skipet, måtte den gå fra mann til mann fordi kommunikasjonssystemene ikke virket. Bare tolv minutter etter at skipet ble truffet, reiste hekken seg 30 meter rett opp i luften, og skipet boret seg ned i havets dyp. Av mannskapet på nesten 1200 mann ble ca. 400 drept momentant eller gikk ned med skipet. Ca. 800 overlevde senkningen og havnet i vannet. Fire dager senere, 2. august 1945, la flyveren i en Lochheed Ventura som var ute på patrulje, merke til en uvanlig oljeflekk på havflaten og fulgte den ca. 24 kilometer. Da oppdaget de som var i flyet, mennene som hadde greid å overleve etter at Indianapolis gikk ned. Det ble satt i gang en stor redningsoperasjon. Skip gikk ut i all hast, og fly ble sendt for å slippe ned mat, vann og overlevelsesutstyr til mennene. Av de ca. 800 som hadde havnet i vannet, var bare 316 i live. Resten var blitt borte i det farlige farvannet som var fullt av hai. To uker senere var Den annen verdenskrig over. Senkingen av Indianapolis, som omtales som "den siste store marinetragedien i Den annen verdenskrig", er nå en legende. Har vi noe å lære av det redselsfulle som mennene på Indianapolis opplevde? De var utsatt for fare. Farer lurte, fienden lå på lur. Fartøyet seilte videre, uten å bry seg om ordren om å gå i sikksakk, og dermed ble det et lett mål. Det førte til en katastrofe. Samme dag som Indianapolis seilte mot Leyte, ble jeg innskrevet i USAs marine. Ved marinens opplæringssenter ved San Diego i California måtte jeg følge den strenge disiplinen på rekruttskolen og intensivopplæringen til kamp. Til slutt kom vår første permisjon, og vi fikk beskjed om at de av oss som kunne svømme, nå kunne ta marinens buss til San Diego, mens gastene som ikke kunne svømme, måtte bli igjen for å få svømmeopplæring. Hvor glad jeg var for at jeg kunne svømme og hadde gjort det i mange år. Så kom en uventet ordre. Vi som svarte at vi kunne svømme, måtte marsjere ­ ikke til den ventende bussen, men til basens svømmebasseng. Vi samlet oss ved den dype enden av bassenget og ble bedt om å kle av oss, og så ble vi befalt å hoppe uti én etter én og svømme hele bassengets lengde. De fleste klarte bedriften lett og så ivrig frem til bussturen til San Diego. Men det var menn som ikke hadde snakket sant, som svarte at de kunne svømme til tross for at de egentlig ikke kunne det. Befalet ventet til de holdt på å gå under for annen eller tredje gang, før de tilbød dem en bambusstang for å trekke dem i sikkerhet. Hva vi lærte? Si sannheten. Det kan til syvende og sist redde livet ditt hvis du blir utsatt for fare. Reisen gjennom jordelivet vil fra tid til annen utsette oss for fare. Har vi et veikart som kan bringe oss i sikkerhet? Er det noen vi kan henvende oss til for å få hjelp? Jeg vil i kveld gi dere seks trafikkskilt som, hvis dere ser dem og retter dere etter dem, vil lede dere i sikkerhet. De er: 1. Velg gode venner. 2. Søk veiledning hos deres foreldre. 3. Studer evangeliet. 4. Etterlev budene. 5. Utfør tjeneste med kjærlighet. 6. Be med et formål. En kamp med alvorlige følger pågår i unge menns liv i dag. For å si det enkelt, er det kampen mellom å gjøre rett og å gjøre galt. I en tidligere tidsalder ga Moroni dette råd: "For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker for at de skal kunne skjelne godt fra ondt. Derfor viser jeg eder måten å dømme på, for alt som oppfordrer til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus kommer ved Kristi gave og kraft, derfor kan I ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud. Men hva som helst som tilskynder menneskene til å gjøre ondt, og til ikke å tro på ham, og fornekte ham og ikke tjene Gud, kan I med fullkommen kunnskap vite er av djevelen."1 Jeg vil gjerne nevne en tanke eller to om hver av de seks trafikkskiltene jeg nevnte for å holde dere borte fra fare: 1. Velg gode venner. Venner er med på å bestemme deres fremtid. Dere vil være tilbøyelige til å være som dem, og være der de velger å gå. Husk, veien vi følger i dette liv, fører til veien vi vil følge i det neste. I en undersøkelse som ble gjort i utvalgte ward og staver i Kirken, fikk vi vite noe viktig: De som har venner som er gift i templet, gifter seg vanligvis i templet, mens de som har venner som ikke har giftet seg i templet, vanligvis ikke gifter seg i templet. Det samme gjaldt også misjonærtjeneste på heltid. Innflytelse fra venner viste seg å være en meget dominerende faktor - like sterk som henstilling fra foreldre, klasseundervisning og nærhet til et tempel. Vennene dere velger, vil enten bli til hjelp eller til hinder for deres fremgang. 2. Søk veiledning hos deres foreldre. Deres mor, deres far, hele deres familie er glad i dere og ber for deres evige lykke. Fedre, vær et eksempel for deres sønner. Vis dem veien de skal gå. Gå sammen med dem i rettferdighet og tro. Vær sen til å dømme. I en lærebok for universiteter leste jeg en beretning som underbygger visdommen i dette rådet. I en stor fabrikk med mange maskiner måtte de ansatte arbeide på lag for å oppnå resultater. På en bestemt maskin ble arbeidslaget hemmet ved at en av arbeiderne ofte kom for sent. Formannen ga personen som kom for sent, en advarsel og sa til ham: "Hvis du kommer for sent på jobben en gang til, får du sparken!" Allerede neste dag kom den ulydige for sent igjen. Klassen ble spurt: "Hva ville du gjort hvis du var formannen?" Omtrent halvparten av klassen sa: "Jeg ville holdt mitt ord og sparket vedkommende." Resten syntes synd på ham og svarte: "Jeg ville gitt ham en ny sjanse." Læreren ga så riktig svar: "Jeg ville spurt ham hvorfor han kom for sent. Han kunne godt ha en god grunn for å komme for sent." 3. Studer evangeliet. Jesus innbyr oss: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler."2 I denne evangelieutdeling har Herren sagt: "Søk I derfor flittig og lær hverandre visdoms ord; ja, søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og ved tro."3 Utvikle en lengsel etter å bli kjent med Herren, å forstå hans bud og følge dem. Da vil fortvilelsens skygger drives bort av stråler av håp, sorg gir etter for glede, og følelsen av å ha gått seg bort i livets vrimmel forsvinner med den sikre kunnskap om at vår himmelske Fader er oppmerksom på hver enkelt av oss. 4. Etterlev budene. Bestem deg for å tjene Gud. Lær hans ord, og følg det. En ung bærer av Det aronske prestedømme, en aktiv speider, oppsummerte fordelene ved å velge rett da han sto for et utvalg som skulle vurdere ham med henblikk på forfremmelse i speideren. Han besvarte spørsmålet om hva speiding gjorde for ham, ved å si: "Den får meg til å gjøre ting som jeg bør gjøre og holder meg fra å gjøre ting jeg ikke bør gjøre." Han ble forfremmet. En annen påminnelse er ordspråket: "Du kan ikke ha rett når du gjør galt, og du kan ikke ta feil når du gjør rett." Som det heter i en kjent salme: "Velg det rette om du vil seiren vinne! Da Guds milde ånd vil lede deg. Og hans lys vil for evig på deg skinne når du har valgt den rette vei."4   President George Albert Smith, Kirkens åttende president, ga dette råd: "Hold dere på Herrens side av linjen."5 5. Utfør tjeneste med kjærlighet. Fra "Det talte ord" kommer dette råd: "Vi skylder oss selv å oppdage våre talenter og finne anledninger til å gi andre del i dem. Og vi skylder vår familie, våre venner og naboer å bruke våre evner på nyttige måter. Selv når vi føler oss motløse, ensomme og av og til unyttige, trenger vi å huske at Gud har gitt hver enkelt av oss et stort potensial. Vi har alle en plass i livet og hos dem som vi elsker."6 Jesus viste gjennom sitt liv hva tjeneste er. Det ble sagt om ham at han "gikk omkring og gjorde vel".7 Gjør vi, mine brødre, det samme? Vi har mange anledninger, men noen av dem er flyktige og passerer raskt. Brødre, hvilken himmelsk glede det gir når noen minnes råd man har gitt dem, et eksempel man har fulgt, en sannhet man har forkynt, innflytelsen man har hatt når man har beveget en annen til å gjøre godt. Ungdomsledere, husk apostelen Paulus' råd til Timoteus: "Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!"8 Biskoper, sett verdige, rettskafne menn som ledere for Det aronske prestedømme, og de samme krav skulle forventes av speiderledere. Ingen mann kalles til å arbeide med ungdom før biskopen har fått hans medlemskort. Heller ikke blir en mann kalt til å arbeide i speideren før han er fullt registrert hos speiderstyret og hans medlemskort tilsier at han kan vurderes til et kall. Denne fremgangsmåten har blitt forklart mange ganger, og likevel fortsetter det å komme ulver inn i den hensikt å ødelegge hjorden. President Hinckley ba meg understreke dette i kveld. 6. Be med et formål. Alt er mulig for Gud. Menn i Det aronske prestedømme, menn i Det melkisedekske prestedømme, husk bønnen profeten Joseph oppsendte i lunden som vi kaller hellig. Kikk dere rundt og se resultatet av denne bønnen som ble besvart. Bønn gir åndelig styrke. Bønn er nøkkelen til tro. Hvis vi skulle befinne oss i fare, er vår kraftlinje, i motsetning til kraftlinjen på krysseren Indianapolis, ubrutt og uskadet ­ ja, kraftlinjen til Gud, vår himmelske Fader. Han vil hjelpe oss hvis vi bare vil gi ham anledning til å gjøre det. Jeg minnes en opplevelse for noen år siden. En gruppe venner red langs en sti på sterke Morgan-hester, da vi kom til en lysning ved en frodig gress-slette som en klar liten bekk buktet seg gjennom. En hjort kunne ikke ha ønsket seg et bedre hjem. Men det var en fare som lurte der. En listig hjort kan oppdage den minste bevegelse i buskene omkring seg, den kan høre det når en kvist brekkes og kjenne lukten av et menneske. Den er sårbar kun fra en retning - ovenfra. I et gammelt tre hadde jegere bygget en plattform høyt over det forlokkende stedet. Selv om dette mange steder er ulovlig, tar jegeren sitt bytte når det kommer for å spise og drikke. Ingen kvist vil brekke, ingen bevegelse forstyrre, ingen lukt avsløre hvor jegeren er. Hvorfor? Den prektige hannhjorten, med sine godt utviklede sanser som advarer mot truende farer, kan ikke se rett opp og dermed oppdage fienden. Hjorten befinner seg i fare. Mennesket er ikke begrenset på denne måten. Dets største sikkerhet ligger i dets evne til og ønske om å se oppover ­ å "se . . . hen til Gud og leve".9 Dikteren skrev: "Men høyest i ditt underverk og best i planen din, du la en lengsel oppad i men'skehjertet inn."10   Brødre, er vi forberedt på livets reise? Livets hav kan fra tid til annen bli urolig. Knusende bølger av følelsesmessig konflikt kan slå overalt omkring oss. Stikk ut kursen, vær forsiktig, og følg de fastsatte sikkerhetstiltak. 1. Velg gode venner. 2. Søk veiledning hos deres foreldre. 3. Studer evangeliet. 4. Etterlev budene. 5. Utfør tjeneste med kjærlighet. 6. Be med et formål. Når vi gjør det, vil vi seile trygt på livets hav og komme frem til vår hjemmehavn ­ Guds celestiale rike. Da kan vi, som sjømenn på jorden, høre de bifallende ord: "Vel gjort, du gode og tro tjener! . . . Gå inn til din herres glede!"11 Jeg ber inderlig om denne velsignelse, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Moroni 7:16, 17. 2. Matteus 11:28, 29. 3. Lære og pakter 88:118. 4. "Velg det rette", Salmer, nr. 131. 5. I Conference Report, okt. 1945, s. 118. 6. "Finn en nisje", fra sendingen Musikk og det Talte Ord 15. februar 1998. Communications. 7. Se. Ap.gj. 10:38. 8. 1. Timoteus 4:12. 9. Alma 37:47. 10. Harry Kemp: "God the Architect," i Caroline Miles Hill, red.: The World's Great Religious Poetry, 1923), s. 211. 11. Matteus 25:21.